Vi kjørte opp Gullaugkleivene, parkerte og trasket innover til målet, postkassen på utsikten.
Her ser vi mot Frogner kirke.
På returen gjorde vi en liten omvei fra stien og havnet inne på området hvor det var rester etter driftsbygninger til Molybdengruvene.
Dette er restene av en transformatorkiosk.
Her sto jammen et epletre også - midt i skauen.
Skogsfiol
Skogstjerne
Jeg har sakset litt historie om Molybdengruvene fra Sørumlisas historie:
http://www.sorumlia.net/docs/Sorumlias_historie2.pdf
Rester etter Sørumåsen molybdengruve – et industrianlegg fra krigens dager. Molybden ble brukt for å herde stål, og forekomsten var drivverdig og ettertraktet i krigssituasjonen. Opptil 100 mann under tysk ledelse var knyttet til anlegget. Både gruvesjakter, steinfyllinger og mange murrester etter ulike anlegg er fortsatt godt synlige.
Tidlig på 1900-tallet ble det gjort 18 funn av molybdenglansmalm i skogene til Gullaug, Søndre Linnes og Sørum og gruvedrift startet i 1918. Driften hadde et beskjedent omfang og varte i bare noen få år. ”Wehrmacht” hadde imidlertid bruk for molybden til sitt krigsmaskineri som tilsetning til jern for å lage panserstål og i 1940 ble driften gjenopptatt av tyskerne. Det ble bygget anlegg av betydelige dimensjoner, Flotasjonsverket sto ferdig i 1944 og hadde en kapasitet på 80 tonn råmalm pr. døgn. Det ble bygget i terrasser i åsen ned mot Sørumlia/Linneslia på store fundamenter der vannet falt fra terrasse til terrasse som et ledd i utvinningsprosessen. Anlegget var dominerende og kunne ses på lang avstand fra den andre siden av bygda.
Bedriften hadde ca. 100 ansatte på det meste og produserte ca. 17 tonn molybden på det året det var i drift. Økonomisk var krigstilstanden en betingelse for driften av gruva. Prisen lå på ca. kr. 50,- pr. kg., men da våpnene ble lagt ned sank den til kr. 5,- pr. kg og gruvedriften ble nedlagt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar